Støtta ved Grytten kirke.
Ved Grytten kirke står ei støtte
som ble reist i anledning 100 års jubileet for Grunnloven fra 1814. Den
har ikke alltid stått der den er i dag. For 100 år siden ble den avduket
og reist på garden til Skotte som også er Vandrehjem i dag., Hovedveien
svingte der oppover langs Rauma elv til Grøttørbrua, og det første
vegstykket ble i alle år kalt ”Støttebakken”..
Begivenheten ble fotografert av
Edvard Sæterbø fra Ormheim 17. mai 1914. Jeg viste bildet i sin tid til
Einar Sødahl og han kunne fortelle hvorfor ikke L.Sødahl (som var stor
på fotografering i området) hadde tatt et liknende bilde. Grunnen var at
17. mai 1914 falt på en søndag og da kunne man ikke arbeide.
|
Bilde 1 viser fra transporten nedover Romsdalen. Dette
bildet er også tatt av Edvard Sæterbø og viser 7 mann som står på
steinen. Opplysningene om transporten stammer fra Asmund Kylling som
snakket med en del aktuelle personer i 1970 og noterte det ned.
Kylling navngir med rimelig sikkerhet de 5 første
personene på lasset til Asbjørn. E.Kylling, Nils Løkra, Fredrik O
Kylling, Jørgen O. Stokke og Petter Monge. . Han med sykkel trolig
Charlot Aderson. Bakerst Lars Stavem eller Lars Bjørneberg.Han skriver
videre
Transporten var ingen lett oppgave. Steinen ble lagt over
to 4-hjuls vogner, vogner av den type som ble mye brukt av bøndene til
transport mellom Åndalsnes og Dombås før jernbanen kom. Vogntoget, som
en med rette kan kalle det, ble trukket av 4 hester, med 2 ekstra til
hjelp i stigningene Vognene som ble brukt hører til på Kylling og er
ivaretatt der
Steinen ble tatt ut av fjellet ca 600 meter syd for
Slettafossen øverst i Romsdalen.. Den veier 5500 kg og er 6,5 m lang.
Det var anleggsarbeider Petter Monge som stod for uttaking og
tilhugging av steinen.
I 1963 kom så
ny bru over Rauma og trafikken ble lagt et stykke fra støtta. 15. mai
1972 ble støtta flyttet til området hvor den står i dag, like ved
Europavegen som går forbi Grytten kirke.
|
Fra Jordbrugeren -referat
i lokalavisen fra 1914
17de mai festligheterne
i Grytten 1914
Søndag
var begunstiget av det herligste vær. Presis kl 7 gikk salutten, 21
skudd fra Kammen ved elven på Åndalsnessiden.
Skolegudstjeneste
I 9
tiden samledes skolebarna fra de forskjellige skolekretser ved gravene.
Der sluttet militærmusikken seg til og under faner og utallige flagg
gikk toget med sang og musikk over Setnesmoen til Grytten kirke.
Der
holdt prost Hatlemark en kort barnegudstjeneste. Han framholdt for barna
dagens store betydning i varme og stemningsfulle ord. Denne stund ble
sikkert et lyst minne for barna..
Etter endt gudstjeneste fortsatte barna til Veblungsnes bedehus, hvor
det var gratis bespisning for dem.
Festgudstjeneste
Det
ble nu en liten pause og ved 11 tiden samledes man til festgudstjenesten
i kirken. Kirken var for anledningen særdeles vakkert pyntet med kranser
av grønt rundt vegger og langs galleriene med flagg her og der.
Alterduken var dekket av det norske flagg og her var også et par vakre
blomsterdekorasjoner. Det var høytid og feststemning i kirken da de
store følelser, den nasjonale og den kristelige møtes og legger høytid
over dagen.. Kirken var overfylt og mange kom ikke inn.
I
gripende, veltalende ordelag tolket prost Hatlemark i tilknytning til et
sted i Davidssalmer hvor meget vi har å takke for i det forløpne
århundre og endte med en varm bønn for landets og folkets lykke og
fremgang.
Til
slutt et sangnummer av Veblungsnes sangkor.
Om
borgermiddagen på Grand hotell er inntatt annet sted i bladet.
Borgermiddagen
på Åndalsnes.
Etter
gudstjenesten i Grytten hovedkirke samlet en del borgere av Grytten seg
til festmiddag i anledning dagen. Klokken var ca 1 1/2 på
ettermiddagen. Festkomiteen formann dr. Schram fungerte som vert.
Amtmann Vik ble anvist plass ved øverste bordende. Amtmannen førte
festkomiteens formann dr. Schrams frue til bords. Deretter fulgte par
for par i en rekke , om det visstnok fantes nogen, der brøt etiketten.
Dr.
Schram bad velkommen til bords. Etter at man en stund hadde skranglet
med kniver og gafler og glass og tallerkener, reiste varordfører i
Grytten herredstyre – S. Rødven , der fungerte som ordfører under
ordførerens fravær ved høytidsdagen, seg og holdt en grei og anflammende
tale til amtmannen som han ønsket velkommen til Grytten og Romsdal
|
Avdukingen
Fra Åndalsnes gikk
tog i 3 tiden for å møte det øvrige tog ved Gravene. Ved 4 tiden kom
soldatene ned fra Setnesmoen med musikken i spissen sluttet de civile
seg til under faner og flagg og i fælleskap marsjeredes ned til
mindestenen hvor Amtmann Vik skulle holde tale for dagen og derpå
avsløre stenen. Toget talte ca 2000 mennesker.
Så steg Amtmann Vik
frem på talerstolen som var reist ved den flaggtildekte minnesten og
holdt talen for dagen:
«Det
ser ut som en tanke at 17de mai i år faller på en søndag i år ikke bare
i naturen men også i det norske folk.
Det
som de ventet og håpet på for 100 år siden det er i dag en
kjensgjerning.
Det
var Eidsvollmennenes kjære drøm at landet skulle bli som det hadde vært
i Harald Hårfagre og Olavenes tid. Det så lenge håpløst ut. Folket
vimret i lange tider, men da det gjaldt som mest og folket måtte lite på
seg selv da så det veien bent frem.
Det
er et fritt selvstendig Norge som holder sitt flagg. Dagen maner til
videre arbeide. I 1814 var landet rikt i et slag det ikke er rikere i
dag; nemlig på offervilje. Vi var forberedt på alt og ofret med glede.
Vi må
at samme løfte nu som da, ofre liv og blod for et elsket fedreland om
det trenges.
Vi må
ikke stanse i vår utvikling! Stillstand betyr trelldom og fattigdom, men
vi må lenger og lenger frem.
Århundredagen med de
blafrende flagg maner til arbeide for å gjøre det norske folk åndelig
fritt.»
Til slutt utbrakte
amtmannen et leve for fedrelandet.
Veblungsnes sangkor sang
første vers av «Gud signe» osv.
Så ble minnesteinen
avsløret med noen velvalgte ord for anledningen av amtmannen. Flagget
falt og på den 5 meter høye sten stod innhugget:
1814
17 Mai
1914
Amtmannen utbrakte et leve for Grytten mindesten.
Dr. Schram (Festkomiteens formann) overleverte stenen til
Grytten herredstyre og bad dette verne og hegne om den, bygden til ære.
Varaordfører Rødven mottok stenen på herredstyrets vegne med de
forpliktelser som måtte påhvile til dens vedlikehold og rettet også en
takk til alle som hadde vært behjelpelig med å få stenen opp.
Militærmusikken spilte «Gud signe vårt dyre fedreland.»
SetnesmoenToget
satte seg atter i bevegelse og marsjerte opp til Setnesmoen. Ved
grinden nedenfor officersmessen var det reist en vakker æresport med
innskift i grønt: Jeg vil verge mitt land og med to virkelige geværer i
kryss.
I leiren var det reist en tribune. Der holdt
plasskommandanten, kapt. Wenaas, tale om forsvaret.
Der var flere taler. I etterkant var det idrettsleker på
Setnesmoen. Kl. 9 spilte musikken opp til dans. Det hele avsluttes med
et spektakulært fyrverkeri kl. 11.
|