6310 VEBLUNGSNES I ROMSDAL
 Om Veblungsnes |
|
Verdt å se.. |
|
Aktuelle bilder |
|
Bedrifter |
|
Historisk |
|
Gml. fargebilder |
|
Medieomtale |
|
Plakat |
|
Smånytt |
|
Linker |
|
Grendeutvalget |
HISTORISK OVERSIKT AV DE VIKTIGSTE HENDELSER
 |
 |
|
| Området ved Raumas utløp, (Bildet laget av Nils Hole) |
Raumas utløp, etter at isen har trukket seg tilbake |
Steinring på Setnes. Historiske funn viser at det har vært folk her siden de eldste tider. Det eldste merke var en steinring som var plassert på det andre platået over garden til Skotte, i hjørnet mot elva.. Romsdal Sogelag skriver om Denne ringen ble også skiplet da tyskerne bygde en stilling akkurat der den lå. Nå kan noen av steinene beskues som pynt rundt rundkjøringa ved Vandrehjemmet.
Fallostein På Setnes ble det funnet en kvit fallostein som vanligvis blir datert til 4-600 e.Kr. Den ble oppbevart på garden og under bombinga i 1940 tålte ikke steinen varmen da våningshuset brant og steinen smuldret opp.
Er du interessert kan du lese ekstraside om Fallossteinen og Steinringen på Setnes
Veblungsnesrunene hørte til de store arkeologiske merkverdigheter her i landet. Runene var hogd inn i selve berget noen meter over havflata. De er antakelig fra tida 400-600 e. Kr. og en kunne se dem ved den siste av de gamle tunnelene før Innholmen, "Runehammertunnelen".
 |
|
I 1935 forsvant hele hammeren med runene ned i sjøen og de har ligget der siden. Arne Randers Heen og Kristian Juel Johansen var antakelig av de siste som så runene da de krittet opp og tok bilder.
Under Plattformbygginga (1975) ble det gjort et forsøk på å heve steinblokka, men det mislyktes og den forsvant til et enda større dyp. Innskriften var tolket og omtalt i det kongelige Bibliotek alt på 1700 tallet. EIRILAR WIWILA som det skal leses blir oversatt til "Mannen WIWILA av erulerstammen".
Bildet publisert i Boka om Rauma 1990 viser Arne Randers Heen i stigen ved runene i 1935
Avisartikler fra Åndalsnes Avis om runene:
Setnesfunnet. Under bulldoserarbeid i 1961 fant Harald Moldsvor fra Isfjorden rester etter et vikingskip som hadde ligget i jorda over 1000år. Det var på jorda til Henry Skotte, et par hundre meter nedenfor E-136 mot sjøen og elva Rauma. Etter utgraving viste det seg å være en kvinnegrav med flere godt bevarte gjenstander. Disse er i dag å finne i Trondheim.
|
|
|
|
Treflika spenne i forgylt sølv, funnet på Setnesjordet 1961 |
Irsk relikvieskrin fra 600-700 e.Kr. |
|
|
|
|
Topp fra en bispestav |
Balansevekt i tynn bronse |
Neset. Stedet Veblungsnes ble alltid kalt "Neset" av folk i den nærmeste omegn. En medvirkende grunn til at det oppstod en bebyggelse på Neset, var anlegget av Lesja jernverk i 1660. Veblungsnes ble nærmeste havn. Jernverket bygde Lagerhus på Veblungsnes og ansatte gjestgiver etter en tid. Først var det bare kjøring om vinteren, da det var dårlig med veger og bruer.
Ting. I 1710 er det skrevet at "Tinget avholdes på Veblungsnes" som viser at det må være oppført beboelseshus her.
De første beboerne. I 1714 utstedte Generalmajor von Schulz byggeseddel på en tomt på Veblungsnes til Hans Sager, som sikkert var sagmester og ville bygge seg hus på stedet. Nils Kristian Abo omtales som strandsitter samme år. Stedet utviklet seg til et mindre strandsted med en gjestgiver, handelsmann og en del militære personer. Eieren av garden Veblungen var alltid en dominerende faktor.
 |
Bilde fra Veblungsnes på 1800-tallet. Utskiping av jern fra Lesja jernverk la grunnlaget for utviklingen av stedet. |
|
Seilskutetid med lager og handel. |
Onsum. I 1809 kom Gulbrand Onsum som gjestgiver og han betraktes som grunnleggeren av det nyere Veblungsnes sammen med sin sønn Harald Onsum. Han ble en stor handelsmann og knyttet Opplandsbøndene til seg. I 1822 opprettet han poståpneri.
Romsdalsmartnaen kom til Veblungsnes i 1820 da havneforholdene på Devold vanskelige. Det betydde et oppsving.
Kirka flyttes p.g.a. sandflukt fra Grytten til Setnes i 1828.
Onsumhuset bygges 1825 av Ole Amundsen Flatmark som da eide garden og det meste rundt stedet.
Skole ble fast skole på Veblungsnes fra 1857.onsum stilte lokal til disposisjon. Eget skolehus 1864.Skolen som de fleste kjenner i dag ble begynt bygd i 1918 og stod ferdig 1923.
Telegrafstasjonen åpnes på Veblungsnes1858 offisielt, samtidig med telegrafstasjonene i Molde, Ålesund og Kristiansund
Vannverk 1891. Harald Onsum anlegger Veblungsnes Vannverk. Bekoster halvparten selv og den andre halvpart bekostes av de øvrige huseierene. Det ble bygget et stort vannbasseng i Einmarka og vannet ble ført dit fra en dam øverst oppe i Sandgrovadalen fra et oppkomme som nesten aldri gikk tørr.
Rauma ullvarefabrikk og Grepa fabrikker blir startet i 1920 årene. Grepa flytter 9 år senere til Ørsta. Rauma ullvarefabrikk utviklet seg videre og er fortsatt den største arbeidsplassen på stedet. Ellers var det snekkerverksted og sag.
Krigshandlinger i 1940 la store deler av stedet i ruiner. Bare deler av Tuen er intakt slik det engang var.
|
|
|
| Bombing av Åndalsnes/Veblungsnes. Postkort | Krysseren "Trygg" jages av tyske fly på fjorden |
|
|
|
| Snaget sees til, venstre. Ruiner av murhusene står igjen | Svenskebyen bygd opp i ruinene i 1941 |
Gjenoppbygging startet under krigen med bl.a. Svenskehus i Djupdalsgata. Stedet ble regulert av arkitekt Sverre Pedersen som så mange andre steder i Norge som var bombet. Det ble anlagt et torg med åpning mot det han tenkte seg skulle være havna.
Veblungsnes Sandtak. 1947 - Øyvind Krogsæter kjøpte Veblungsnes gard av Ansgar Sletta og startet sandtak. Store uttak av Veblungen - eget kaianlegg og frakteskuter i en periode
Leira Veblungsnes Sandtak fylte ut med sand. Etter hvert overtok kommunen arealet og det ble lagt ut tomter. Bebygd i 1980 og 90- årene.
Tuen boligfelt på Setnesjordet ovenfor kirka - ble bygd i 1970 og utover.
Oljeplattform. i 1973 og de nærmeste årene ble to oljeplattformer bygd på Øran og fullført på fjorden like utenfor Veblungsnes
 |
|
| Oljeplattform 1973 |
| Skolen lagt ned 1999. Nå forsamlingshus. Bygningen fra 1923. |
|
| Butikken lagt ned og flyttet til Øran-senteret 1992 |
|
| Posten lagt ned 1997. Opprettet 1821. |
|
