6310 VEBLUNGSNES I ROMSDAL   

         

Kristen Rolseth Møllenhus  Antikvarisk avdelings tilvekst i 1961Særtrykk  av Årbok 1963 for Det kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet
18198. Gravfunn fra vikingetiden fra Setnes (gnr. 3,2) Grytten s og pgd., Romsdal a)      Relikvieskrin av form som et hus med spisst tak. Skrin og lokk er laget av uthulet barlindtre belagt med bronseplater dekket av tinn, og som er prydet med opphøyete, kvadratiske rammer smykket med enkle mønstre i hvert hjørne med rød emalje i små fordypninger. Bronseplatene er festet med nagler og er innrammet av beslag som følgeralle kanter av skrin og lokk. Lokket har hatt to små hengsler, hvorav bare den ene er bevart. Hengselsplatene på lokket har vært nedfelt i treet under bronseplatene. Skrinet har hatt en enkel låseanordning med teten tynn bronseten som kunne skyves inn iet spor langs forsiden av skrinet og inn i bøylene på et lite låsebeslag i lokkets kant. Låsmekanismen bærer tydelige spor etter å ha vært brutt opp i gammel tid. Lengde 11,5 cm, bredde 5 cm, høyde 8,8 cm. b)      Hengekar av drevet bronse med munningskanten brettet ut omkring en jernten. Bunnen danner en opphøyet, hvelvet flate, og gjennom sentrum av bunnplaten går en liten bronsenagle. Karet har tre støpte fortinnete krokbeslag som er fugleformet og sterkt hvelvet. Disse er festet på karets sider med nagler gjennom fliken som stikker ut fra beslaget. På innersiden har naglene svære, halvkuleformete hoder. Enkelte partier av karets vegger er tæret bort. c)      Et flatt, sylindrisk vektlodd av bly som har en kappe av bronse med champlevémønster i rød, gul og grønn emalje. Mønsteret består av et likearmet kors i gul emalje som omgis av ringformete, konsentriske felter hvor emaljeinnleggets farger veksler mellom gult, grønt og rødt. Sirkelkvadrantene er utfylt med små vinkelmotiver i grønt på rød bunn. Vekt 53,6 g. d)      Vektlodd  av bly med kappe av forgylt bronse som har form av et firefotet dyr med slagelignende kropp og lang hals. Det gapende hodet biter over dyrets egen kropp. De korte, kraftige lemmene ender i en slags poter, og halen stikker fram mellom benene. Vekt 18,4 g. e)      Et omtrent halvkuleformet beslag avforgylt bronse med tverrmål 3,7 cm. I begge ender er det åpninger i form av halvsirkelformete innsnitt omgitt av smale, riflete border. Tvers over beslaget går det en dekorativ list med et enkelt, geometrisk båndflettingsmønster. På hver side av denne list er beslaget prydet med en dyrefrise i relieff på glatt bunn, men disse er nå ufullstendig bevart. Stykket har sannsynligvis utgjort den ene halvdel av det nodusformete beslag til en av knappene til en bispestav.. f)        Balansevekt av tynn bronse med belegg antakelig av tinn. Skålen har innvendig et fint gravert geometrisk mønster som består av en 6-armet stjerne omgitt av konsentriske sirkler. Diameter 7,6 cm. g)      21 perler hvorav ti av vakker, rødbrun agat slipt i flere former. En enkelt rørformet perle er av dypgrønn malakitt. En annen av liknende form er av bergkrystall. Videre finnes det noen mosaikkperler og en del glassperler av mer ordinær type. h)      H En kufisk mynt, dirhem, preget i Bagdad for abbasidekaliffen al-Mansur år 151 etter Hedsjra, d.v.s. 768-769 e.Kr. Mynten er performert i kanten og viser spor etter hempe. i)        Hengesmykke av sølv dannet som et hult bikubeformet stykke med en ringformet åpning nedentil. Veggene består av symmetriske rankemønstre i gjennombrutt arbeide. Det har hengt i en tynn, tvunnet sølvtråd som det enda sitter en rest igjen av i den lille bøylen oventil. Det er imidlertid tvilsomt om stykket opprinnelig har vært bestemt til hengesmykke. L. 2 cm. k)      Stor, trefliket spenne av forgylt sølv hvor den glatte bunnflaten er innrammet av en tykk, flettet og forgylt sølvtråd, som er pålagt i flere deler. Midtpartiet har form som en kretsrund, kroneliknende oppbygning hvor flettede sølvtråder og små filigransmønstre omgir en stor glassperle i sentrum. Flikene er prydet med et ganske rikt mønster av tynne, perlete gulltråder som veksler med tykkere, perlete tråder i forgylt sølv. Disse mønstre avsluttes ytterst av et maskemotiv hvor øynene er markert med små glassperler. Nål og nåleholder er bevart. St. tv.m. 7,8 cm. l)      Fragment av en spenne i forgylt bronse som viser en maske Borrestil. St. l. 2,7 cm. m)    En 8,5 cm l. sølvten med den ene ende rullet opp i en liten sløyfe. n)     Et kuleformet spinnehjul av grønnlig bergart. Diameter. 3,1 cm. o)      Noen små tekstilfragmenter. Et fragment er av fin, brunsvart ullvevnad av z-spunnet garn i firskaftet, likesidet kypert. Et annet, liknende fragment er av grovere vevnad. p)      Noen jernnagler samt noen små treklosser. De må ha ligget på innsiden av bordgangene som underlag for den lille, firkantete jernskive som har vært brukt i enden av naglene, og som det sees tydelige avtrykk av på klossene. Dette rike gravfunn ble gjort under utjevning av en 2-3 m høy terrasse som gikk parallelt med sjøen i en avstand av 100 m Det var nå ingen spor etter haug på funnstedet. Derimot ble det iakttatt at naglene lå på linje, hvilket tyder på at gravgodset har vært nedlagt i en ubrent båt. Det ble ikke funnet spor etter trekull.                                                                                                                                          Når det gjelder ytterlige detaljer om funnet, henvises til Sverre Marstrander: Et nytt vikingefunn fra Romsdal”, trykt i Viking” 1962. Funnet er en gave fra gårdens eier Harald Moldsvor og er innsendt av Arne Randers Heen.  ( Henry Skotte eide gården og Harald Moldsvor kjørte bulldoseren.  Anm. OBA)
Særtrykk av heftet "VIKING", 1962  (Kristen Rolseth Møllenhus)
I mai 1961 fikk Videnskapsselkapets Oldsakssamling melding om at det under jordarbeid på en av Setnesgårdene i Grytten sogn og pgd. Like utenfor Åndalsnes, var kommet for dagen et gravfunn, som, efter alt å dømme måtte være av helt usedvanlig karakter. Da oldsakene kort tid efter kom inn til museet, ble det straks klart at det dreiet seg om et av de rikeste og mest verdifulle vikingefunn som i senere år er gjort i norsk jord.  Setnes ligger i den indre delen av Romsdalsfjorden ved utløpet av Rauma. (Fig 1) Enkelt av de funnene som tidligere er gjort på gården gjør det rimelig å tro at dens historie går tilbake til folkevandringstid. 1) En hellig hvit sten” som for lengre tid tilbake ble funnet i åkeren på den terrassen hvor gårdene ligger, tyder på at neset på sørsiden av elvemunningen allerede på den tid kan ha hatt en viss betydning som religiøst samlingssted. Det finnes jo atskillige eksempler på at de falliske hvite steiner er funnet på eller i nærheten av kirker eller kirketomter fra den eldste kristentid. 2) så er også tilfelle her; kikestedet som i dag ligger på Setnes, lå opprinnelig på nabogården Gryttens grunn. Funnfordelingen gir oss allikevel grunn till å tro at tyngden av vikingebosetningen må ha ligget noe lengre opp langs elven ved Devold, Sogge og Tomberg.. Fra disse gårdene stammer vel halvparten av de i alt 34 gravfunn som kjennes fra Grytten. Særlig er listen over de mange og til dels meget rikholdige funn fra Sogge imponerende.   I et nå tapt funn som i 19851 ble gjort i en gravhaug på Devold fantes bl.a. et sverd med sølvbelegg som efter all sannsynlighet må ha vært av den angelsaksiske typen med forholdsvis tykke sølvplater som dekker knapp og hjalter (Jan Petersens type L.) Typen er også representert i et annet funn fra Romsdalen.3)   I en av de mange gravene i elvemelen oppe ved Soggemoen lå et vakkert irsk beslag av forgylt bronse. Det har form som en forholdsvis lang, saml rektangulær plate og er prydet med et båndfletningsmønster av vanlig type.4) Den fine likearmete spennen av sølv som for lang tid tilbake ble funnet på Sogge er vel ikke egentlig et importstykke,
			Harald Moldsvor forteller
Jeg holdt på å jevne en brink som så ut til å være dannet av fokkjord, blåst dit av vinden i årenes løp. Skjæret på bulldoseren var ca 2 m nedi da jeg så noe blenkte. Det var bunnen på ei gryte som ble skrapet opp og ble blank. Jeg stoppet og gikk for å undersøke; det var ei gryte som lå kvelvet over den del gjenstander. Alle lå under denne grytea. Jeg fant også nagler som var fast i små trestykker som jeg tenkte var fra en båt. Lengden kunne være som en stor færing. De lå i retning mot Ullvarefabrikken og elva i Skorgen. Jeg lette mer med spaden rundt dette, men det var ikke mer. Jeg samlet alt opp i gryta og bar det opp til kjøkkenet til Henry og Margot Skotte. Så gikk jeg tilbake til bulldoseren og fullførte arbeidet. Skotte kontaktet Arne Randers Heen, som igjen varslet Museet i Trondheim.