6310 VEBLUNGSNES I ROMSDAL   

 

  Om Veblungsnes
 
  Verdt å se..
 
  Aktuelle bilder
 
  Bedrifter
 
  Historisk
 
  Gml. fargebilder
 
  Medieomtale
 
  Plakat
 
  Smånytt
 
  Linker
 
  Grendeutvalget
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

          
Fallossteinen på Setnes

Tilbake

Tilbake
Kilde: Romsdal Sogelags Årbok.

I Videnskapsselskapets Skrifter 1909 No.61 s 17-19 er det trykt en innberetning fra sokneprest H. Saxlund i Aukra om bl.a. Setnessteinen: - Den var av lysegrå, grov marmor. En kort nedad smalnende søyle med et noe tykkere, halvkuleformet hode. Undere hodet har den en smal innsnevring og under denne igjen er det antydning til en opphøyet rand (rundt steinen.) Undersiden av søylen er skrå og ujevn, så steinen ikke står støtt.
 

Steinens hele høyde er 28cm; der søylen er17cm. Hodets diameter er omtrent 25cm. Fra denne bredde smalner søylen nedover, inntil den nederst får en diameter på kun 16cm. De forskjellige mål er velvillig meddelt av sogneprest Hatlemark, Grytten.

Steinen har i manns minne vært på Setnes gard. Hvor og når den ble funnet, vet ingen.

Henry Skottes notat; - om den kvite steinen på Setnes kan Arne Randers Heen fortelle: Jeg kunne vel være i 10års alderen da jeg som andre gutter sprang omkring på jordene på Setnes. Der oppdaget jeg oppå elvemælen av Raumas utløp en ring av runde steiner som var nesten overgrodd. Ringen kunne være ca.4 m i tverrmål. Tidligere hadde noen eldre kamerater sett steinene, og de hadde veltet opp noen av dem og rullet dem ned mot elva for å se hvem som kunne klare å få steinene lengst ut i elva. Steinene var av størrelse av ei lita bøtte. Det var neppe noen av oss som tenkte på at ringen kunne være av historisk verdi. Da jeg senere var sammen med gardgutten, Olaf Setnes, og vi var oppe på loftet i hjemmet hans, så jeg den kvite steinen som hadde en merkelig fasong. Olaf fortalte at steinen var funnet i midten av steinringen da terrenget der ble dyrket opp.”
Videre forteller Arne: Jorda ved steinringen var delvis auret ut ned mot elva, og i vasskanten la noe som lignet på en delvis opptæret gryte av smidd jern. Den så rar ut, og jeg husker jeg undret meg på hva denne store gryta hadde vært brukt til. De er ikke umulig at den hadde vært i forbindelse med steinringen.”
Til slutt noe jeg har hørt om steinen på Setnes. Jeg så den aldri steinen, men jeg hørte at far min hadde sett den. Etter som jeg forstod, hadde far til Olaf Setnes, Ingvald Setnes , funnet og tatt vare på denne merkelige steinen. Det hadde vært spørsmål om å få den til museum, men det var blitt til at den bare kunne ligge på garden. Da alle Setnesgardene brant opp i april 1940, tålte ikke steinen den sterke varmen og var smuldret opp da de letter etter den etterpå. Etter brannen ble det utskifting og jordbyte. Garden vår fikk åkeren hvor steinringen skulle ha vært, men den er ikke synlig nå. Ved arbeid med bulldoser for å lage kuråk rundt åkerkanten, kom det trillende fram runde eller eggformede steiner på størrelse opp til 50-60kg. De er sikkert steiner som skrev seg fra steinringen. Slik forma stein finnes ikke i jorda på Setnes, så de har engang i tiden blitt brakt hit. (Kanskje fra Skorgen på andre siden av fjorden?) Jeg har tatt vare på noen av steinene.

Anm. De er i følge Hans Skotte steinene som i dag pryder rundkjøringen ved Vandreheimen.
 

Sannsynlig rester av steinringen sees i rundkjøringen her

Her var steinringen plassert

   
   

Les mer om fallosteiner generelt her:
Tilbake til historisk

 

 

 
  Kontakt: OBA