|
Fallossteinen på Setnes
|
Tilbake |
Tilbake
Kilde: Romsdal Sogelags Årbok.
I Videnskapsselskapets Skrifter 1909 No.61 s 17-19 er det
trykt en innberetning fra sokneprest H. Saxlund i Aukra om bl.a.
Setnessteinen: - Den var av lysegrå, grov marmor. En kort nedad smalnende
søyle med et noe tykkere, halvkuleformet hode. Undere hodet har den en smal
innsnevring og under denne igjen er det antydning til en opphøyet rand
(rundt steinen.) Undersiden av søylen er skrå og ujevn, så steinen ikke står
støtt.
Steinens hele høyde er 28cm; der søylen er17cm.
Hodets diameter er omtrent 25cm. Fra denne bredde smalner søylen nedover,
inntil den nederst får en diameter på kun 16cm. De forskjellige mål er
velvillig meddelt av sogneprest Hatlemark, Grytten.
Steinen har i manns minne vært på Setnes gard. Hvor og når den ble funnet,
vet ingen.
Henry Skottes notat; - om
den kvite steinen på Setnes kan
Arne Randers Heen
fortelle: ”Jeg kunne vel være i 10års
alderen da jeg som andre gutter sprang omkring på jordene på Setnes. Der
oppdaget jeg oppå elvemælen av Raumas utløp en ring av runde steiner som var
nesten overgrodd. Ringen kunne være ca.4 m i tverrmål. Tidligere hadde noen
eldre kamerater sett steinene, og de hadde veltet opp noen av dem og rullet
dem ned mot elva for å se hvem som kunne klare å få steinene lengst ut i
elva. Steinene var av størrelse av ei lita bøtte. Det var neppe noen av oss
som tenkte på at ringen kunne være av historisk verdi. Da jeg senere var
sammen med gardgutten, Olaf Setnes, og vi var oppe på loftet i hjemmet hans,
så jeg den kvite steinen som hadde en merkelig fasong. Olaf fortalte at
steinen var funnet i midten av steinringen da terrenget der ble dyrket opp.”
Videre forteller Arne: ”Jorda ved steinringen var
delvis auret ut ned mot elva, og i vasskanten la noe som lignet på en delvis
opptæret gryte av smidd jern. Den så rar ut, og jeg husker jeg undret meg på
hva denne store gryta hadde vært brukt til. De er ikke umulig at den hadde
vært i forbindelse med steinringen.”
Til slutt noe jeg har hørt om steinen på Setnes. Jeg så den aldri steinen,
men jeg hørte at far min hadde sett den. Etter som jeg forstod, hadde far
til Olaf Setnes, Ingvald Setnes , funnet og tatt vare på denne merkelige
steinen. Det hadde vært spørsmål om å få den til museum, men det var blitt
til at den bare kunne ligge på garden. Da alle Setnesgardene brant opp i
april 1940, tålte ikke steinen den sterke varmen og var smuldret opp da de
letter etter den etterpå. Etter brannen ble det utskifting og jordbyte.
Garden vår fikk åkeren hvor steinringen skulle ha vært, men den er ikke
synlig nå. Ved arbeid med bulldoser for å lage kuråk rundt åkerkanten, kom
det trillende fram runde eller eggformede steiner på størrelse opp til
50-60kg. De er sikkert steiner som skrev seg fra steinringen. Slik forma
stein finnes ikke i jorda på Setnes, så de har engang i tiden blitt brakt
hit. (Kanskje fra Skorgen på andre siden av fjorden?) Jeg har tatt vare på
noen av steinene.
Anm. De er i følge Hans Skotte steinene som i dag pryder rundkjøringen
ved Vandreheimen.
|
|
Sannsynlig rester av steinringen sees i rundkjøringen
her |
Her var steinringen plassert |
|
|
Les mer om fallosteiner
generelt
her:
Tilbake til historisk |
|
|